Øvre Stavsetvegen 8 · gnr 104 bnr 316
Tilbygg og ny garasje
Konsept A forlenger huset mot gårdsplassen. Konsept B forlenger det mot hagen. Begge omfatter ny garasje bak huset.
01 / Huset i 3D
Huset, hagen og nabolaget
3D kunne ikke åpnes. Se tegningene lenger ned på siden.
Dra for å rotere · rull for å zoome · Trondheim-tid
Tomtemål og plassering · detaljer
Nøkkeltall og forutsetninger
Garasje og adkomst i plan
Garasje / adkomst
Ny garasje og adkomst
Blått: bilfelt inne i garasjen · gult: gangsoner · beige: kjøring og manøvrering · skravur: gang/kjøre-kryssing.
Garasjen fra 1968 rives, og en ny frittliggende garasje på 49,90 m² med saltak plasseres bak huset. Ingen uteparkering er tegnet. Gangsonene er 1,2 m brede. Nivåer og kjøreareal er modellmål.
Soltid og hus følger samme modell. Nabobygg, garasje og mikrohus er forenklede volum med antatte høyder. Omgivelsesskyggene er en skissetest, ikke dokumentasjon av soltimer eller dagslys.
Kilder og forbehold
Tomtegrensene følger matrikkelpunktene. Husets plassering, hage, gårdsplass og dagens garasjetak er fototolket. Mikrohuset (godkjent) er vist med søknadens mål 5,21 × 6,65 m. Nabovolumene følger kart og flyfoto; høyder og terreng er antatt.
Ny garasje: 49,90 m² veggfotavtrykk, ca. 6,40 × 7,80 m, med saltak. Garasjen står ca. 2,62 m fra grense mot 104/2277 og 6,63 m fra Kystadbekken; tilbygget står 14,58 m fra bekken. Dagens garasje vises bare sammen med dagens hus.
Flyfoto med tomtegrenser ↗ · Kartgrunnlag ↗ · Mikrohusets søknadsplan ↗ · Tomtemodell og mållinjer / JSON ↓
02 / Rom og areal
Planer
Kjelleren · inngang og vinduer
Tilbygget / kjelleren
Kjeller med egen inngang
Kjelleren har egen inngang via en nedsenket gang med utvendig trapp langs sørvestveggen (mot grense 10–11). Trappen begynner i flukt med gavlen. Ved kjellersoverommet ligger en rømningsgrav i motsatt ende. Begge har 0,15 m betongmur, 0,90 m fri bredde og stikker 1,00 m ut fra kledningen.
Dagslys er simulert (Radiance): stue/kjøkken 2,2 % og soverom 2,3 % gjennomsnittlig dagslysfaktor (krav 2,0 %). Ingen lysgrav mot gårdsplassen.
Rom i kjelleren (arbeidsmål): soverom 10,93 m², bad 5,06 m², stue/kjøkken 32,29 m², bod 3,85 m². Stue/kjøkken har et vindusbånd 3,80 × 0,71 m mot gårdsplassen (nordøst) med karm 0,10 m over terrenget, et vindu 1,50 × 0,60 m i sørøstgavlen, et vindu 1,80 × 1,52 m mot den nedsenkede gangen og et vindu 1,10 × 1,12 m over trappen. Soverommet har vindu 1,30 × 1,52 m mot rømningsgraven og et vindusbånd 3,20 × 0,60 m mot hagen.
Trapp, rømningsgrav og rømning
Kledningen står 4,00 m fra grense 10–11 (betongveggen 4,05 m). Den nedsenkede gangen og rømningsgraven stikker 1,00 m ut fra kledningen og er med i grense- og avstandsmodellen.
Rømning fra kjelleren skjer via utetrappen og via vinduet mot rømningsgraven. I 2. etasje er gavlvinduene 1,40 × 1,50 m for soverom 1 (nordvest) og soverom 3 (sørøst) rømningsvinduer; vinduene i langveggene er 1,10 m høye. DiBK angir for rømningsvinduer minst 0,50 m fri bredde, minst 0,60 m fri høyde og minst 1,50 m samlet bredde og høyde.
Sikring av kanter, drenering, fallsikring og endelig rømningsvurdering inngår i detaljprosjekteringen.
DiBK / rømningsvinduer · DiBK / trapper · DiBK / avstandsmåling
Konseptstudie
Tre konsepter side om side
Konsept C er en 2,5 m kortere variant av B. Sammenligning av arealer, brannavstander, dagslys og konstruksjon.
| Konsept | BYA tilbygg | %-BYA tomt | Til mikrohuset | Dagslys ny kjellerdel (snitt) |
|---|---|---|---|---|
| Konsept A | 72,4 m² | 18,3 % | 21,87 m | – |
| Konsept B | 90,9 m² | 19,9 % | 7,11 m | soverom 2,3 % · stue 2,4 % |
| Konsept C | 71,6 m² | 18,2 % | 7,66 m | soverom 4,1 % · stue 1,0 % |
Konsept B · løftestudie
Gulvene heves 0,60 m
Tilbygget løftes 0,60 m innvendig (kjeller −2,15, hovedplan +0,60, 2. etasje +3,25): fire trinn (0,15 m) mot dagens hus, knevegg 2,00 m, fundament 0,30 m over dagens kjellergulv. Dagslyset i den nye kjellerdelen løses med tre vestvinduer 0,80 m høye i grunne lysgraver (0,40 m ut, 0,45 m dype, rist) og et rømningsvindu i grav ved soverommet — simulert 2,4 % i stue/kjøkken og 2,3 % i soverommet. Stålbjelker over vinduene må prosjekteres. Beregninger og alternative høyder: løftestudien.
Tilbygget / høyder
Høyder i tilbygget
Gulvet i tilbyggets hovedplan ligger 0,40 m over gulvet i gammel stue, og mønet 0,20 m over dagens møne. Høydene er modellmål relativt til gulvet i gammel stue.
+0,40 mGulv i tilbygget over gammel stue
+0,20 mMøne over dagens
2,42 mRomhøyde i kjelleren
4,00 mTil grense 10–11
| Nivå i tilbygget | Modellhøyde |
|---|---|
| Kjellergulv | −2,35 m |
| Stuegulv | +0,40 m |
| Soveromsgulv | +3,05 m |
| Loftgulv | +5,70 m |
| Takflate ved yttervegg | +5,25 m |
| Møne | +7,55 m |
Kjelleren har 2,42 m romhøyde.
Loftet over 2. etasje er ikke oppholdsrom.
Gjennomsnittlig terreng
Gjennomsnittlig planert terreng rundt hele huset er beregnet til −0,60 m uten og −0,91 m med terrengåpningene (de nedsenkede gangene). Hvilken av dem som gjelder, tas opp i forhåndskonferansen.
Målegrunnlaget for gesimshøyden avklares i forhåndskonferansen.
Målegrunnlag
Terreng fra Kartverket DTM1 med arbeidsdatum fra eksisterende vinduskarm. Gulvkoter er ikke innmålt. Måleregler (TEK17 § 6-2) · Beregning og nivåer · JSON
Trappen mellom gammel og ny stue
Tre opptrinn på 13,3 cm tar opp nivåforskjellen på 0,40 m mellom gammel stue og tilbygget. Åpningen mot gammel stue heves til gammel himling for ca. 2,00 m fri høyde ved det nye gulvet. Overdekning, håndløpere og trappeutførelse detaljprosjekteres.
Perspektiver
Huset sett fra gårdsplassen og hagen
Illustrasjoner av forslaget. Husets mål og plassering er fototolket, ikke innmålt.
03 / Tegninger
Snitt og fasader
Målsatte ark med kledning, åpninger, nivåer og terrengprofil. Gulvkoter og terrengtilpasning er modellmål. Tegningsgrunnlag ↗
Tomt / modellmål
Hus, garasje og tomtegrenser
Horisontale modellavstander til matrikkelsegmentene. Husets plassering er fototolket, ikke innmålt. Terrenglinjen er en egen fototolking.
Alle grensesegmenter · full måltabell
| Grense | Eksist. vegg | Tilbygg | Garasje | Utetrapp | Tak |
|---|
≈ 0,1 m visningspresisjon. — betyr at bygningsdelen ikke inngår i valgt visning. Grense 10–11 vender mot 104/1800.
Tomt / kart
Kart for kommunen
Ortofoto med planlagte tiltak, parkering, uteoppholdsareal, blågrønn faktor, ledninger, støy og flom.
Biladkomst · kontroll av kjørebanen
Adkomst / testbane
Kjørebane forbi tilbygget
Laster biltest.
Ingen beregnet test for dagens hus. Velg «Konsept A» øverst for å se testbanen.
| Hus | Min. hindringsklaring | Kollisjonsareal | Utenfor matrikkel | Til fotokant | Vurdering av testbanen |
|---|
Kjørbart underlag er ikke dokumentert i modellen.
Kilde og omfang
Test fra nedre gårdsplass, gjennom svingen og forbi huset. Adkomst fra offentlig vei, parkering, garasjeinnkjøring og høydeforskjeller er ikke testet. Takprojeksjon er ikke en kontroll av fri kjørehøyde.
Kilde / fototolket kant ↗ · Kjøretøy / kildemål ↗ · Alle posisjoner, hindringer og beregninger ↓
Dagens situasjon
Foto og grunnlag
Alle kildefiler og terrengdata · Kartlag · Søknadsutkast PDF
Gebyrer 2026
Kostnader i byggesaken
Kommunens gebyrer for tilbygg, garasje, to dispensasjoner, to igangsettingstillatelser og vann og avløp: ≈ 77 400 kr i Konsept A og ≈ 85 700 kr i Konsept B, i tillegg til forhåndskonferansen (10 350 kr). Et avslag koster det samme som en tillatelse; avslås alt, er ≈ 43 100 kr tapt. Utnyttelsesdispensasjonen kan søkes alene først for 8 630 kr. Overslag, forbehold og kilder.
Konsept A / søknadsgrunnlag
Regelverk og søknad
Denne siden er en oversikt over hvordan søknaden forholder seg til plan- og bygningsloven, byggteknisk forskrift, byggesaksforskriften, kommuneplanens arealdel 2022–2034, reguleringsplan r0025 og NVEs veiledere. Den er ikke søknaden selv. Søknadsdokumentet med vedlegg ligger som PDF; sidetall og vedleggskoder i teksten under viser til det. Tiltaket er et tilbygg mot sørøst i tre plan (BYA 72,38 m²) og en ny frittliggende garasje bak huset (49,90 m² BYA) med riving av garasjen fra 1968. Tilbygget gir ingen ny boenhet; kjellerdelen inngår i familiens boenhet gjennom en innvendig trapp. Eiendommen har to boenheter, eneboligen og mikrohuset (godkjent), og det endres ikke.
Avgrensning: Tabellen gjelder søknadsutkastet for Konsept A. Konsept B er en egen konseptstudie; hjørnetrapp, ny romfordeling og boenhetsvurdering er ikke bekreftet av tabellens statusmerker. Se løftestudien for Konsept B.
Søknaden inneholder to dispensasjoner. Alt annet mener søker er oppfylt, eller det bes om kommunens bekreftelse i forhåndskonferansen.
Tilbygget øker utnyttelsen i felt B10 fra 13,02 til 13,80 % (grense 10 %), regnet med samme grunnflatemetode som kommunen la til grunn for mikrohuset; eiendommen får 15,33 %.
Garasjens forhold til byggegrensen mot Kystadbekken må avstemmes med valgt plassering. Tilbygget står 14,58 m fra bekken og trenger ingen dispensasjon.
01 / Lov
Plan- og bygningsloven
Tilbygg, garasje og riving søkes med ansvarlige foretak etter § 20-3. Avstanden til nabogrensen mot sørvest holdes med 4,00 m til kledningen; den nedsenkede gangen og rømningsåpningen langs veggen stikker 1,00 m ut fra fasadelivet og regnes ikke med etter TEK17 § 6-3. Dispensasjonene vurderes etter § 19-2 slik bestemmelsen lyder fra 01.07.2025. Søker ber om at garasjen og tilbygget avgjøres hver for seg.
| Regel | Hva søknaden gjør | Status |
|---|---|---|
| § 20-1 og § 20-3 – søknadsplikt med ansvarlige foretaklovdata.no | Tilbygget, den nye garasjen og rivingen av garasjen fra 1968 søkes med ansvarlig søker, prosjekterende og utførende. Tiltaket omfatter også ny åpning i den bærende sørøstgavlen og at et tidligere soverom i eksisterende 2. etasje blir bod. Fjerning av søppelskuret er unntatt søknadsplikt. | Oppfylt |
| § 19-1 og § 19-2 – dispensasjonlovdata.no | Varig dispensasjon søkes fra r0025 § 2 a (tilbygget) og KPA § 6.2 (garasjen). Begge er vurdert etter vilkårene i § 19-2 andre ledd: hensynene bak bestemmelsene og fordeler mot ulemper, uten tiltakshavers personlige behov som argument. Alle bestemmelsene står i nabovarselet (vedlegg B). | Dispensasjon søkes |
| § 21-1 – forhåndskonferanselovdata.no | Søker ber om forhåndskonferanse før innsending. Spørsmålene er samlet i et eget notat, og referatet følger søknaden som vedlegg Q-7. | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 21-2 og § 21-3 – søknaden og nabovarsellovdata.no | Nabovarselet sendes via Altinn til naboer og gjenboere, til alle eiere i felt B10 fordi dispensasjonen fra r0025 § 2 a gjelder utnyttelsen i hele feltet, og til Trondheim kommune som eier av bekkekorridoren 104/2277. Varselet inneholder situasjonsplan, snitt, fasader og dispensasjonssøknaden. Ansvarlig søker signerer søknaden og varsler panthavere for rivingen. | Prosjekteres av ansvarlig foretak |
| § 21-5 – andre myndigheterlovdata.no | Tiltaket krever ingen tillatelse etter annet lovverk. Elektroarbeid meldes til nettselskapet uavhengig av byggesaken. | Oppfylt |
| § 27-4 – atkomstlovdata.no | Avkjørselen er uendret. Garasjen og de to uteplassene betjenes fra dagens avkjørsel med 3,0 m kjørefelt fram til porten. | Oppfylt |
| § 28-1 – sikker byggegrunnlovdata.no | Eiendommen ligger i NVEs aktsomhetsområder for flom og kvikkleire. Søker legger tiltakskategori K0 etter NVE 1/2019 til grunn for begge tiltak, subsidiært K1 for tilbygget, og ber kommunen ta stilling til kategorien. Legger kommunen K1 til grunn, legges det fram et geoteknisk notat (se Naturfare og grunn). | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 29-2 – visuelle kvaliteterlovdata.no | Tilbygget viderefører husets mønretning, gavlform, takstein, stående kledning og farge; mønet ligger 0,20 m over husets, og fotavtrykket er mindre enn husets. Garasjen er lav med saltak og samme kledning og takstein. Strøket er frittliggende eneboliger i 1–2 etasjer med saltak. | Oppfylt |
| § 29-4 første ledd – plassering og høydelovdata.no | Høydene er beregnet på prosjektmodellen og Kartverkets terrengmodell (møne kote +170,68, 0,20 m over husets). Målsatt situasjonsplan følger som vedlegg D-1/D-2. Grensepunktene 10 og 11 innmåles, tiltaket stikkes ut av oppmålingsforetak før graving, og gangen innmåles etter støping. | Prosjekteres av ansvarlig foretak |
| § 29-4 andre ledd – 4 m til nabogrenselovdata.no | Kledningen står 4,00 m fra grense 10–11 mot 104/1800 (betongveggen 4,05 m); halve gesimshøyden er 2,87 m. Den nedsenkede gangen med utvendig trapp og rømningsåpningen for kjellerdelen har støttemur i betong (0,15 m) og stikker 1,00 m ut fra fasadelivet, og regnes derfor ikke med (TEK17 § 6-3). Åpningene ligger under terreng uten volum over bakken. Søker ber kommunen bekrefte målemåten; subsidiært søkes samtykke eller dispensasjon. | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 29-4 tredje ledd b – garasjen nær 104/2277lovdata.no | Garasjeveggen ligger ca. 1,86 m fra nærmeste tomtegrense i modellen. Fotavtrykket er 49,90 m². Avstanden må innmåles, og søknadens plasseringsvurdering må avstemmes mot denne plasseringen. | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 30-4 – støttemurerlovdata.no | Støttemurene langs den nedsenkede gangen og rømningsåpningen er L-elementer i betong, 0,15 m tykke og om lag 0,8–1,9 m høye, med rekkverk 1,0 m. De er en del av tilbygget og prosjekteres av ansvarlig prosjekterende for konstruksjonssikkerhet. | Prosjekteres av ansvarlig foretak |
| § 31-2 og § 31-4 – eksisterende byggverklovdata.no | Eksisterende rom endres ikke og omfattes ikke av tiltaket. I eksisterende hus gjøres bare åpningen i gavlen, seriekoblede røykvarslere i alle plan og bruksendring av et soverom til bod. For kjøkkenet i eksisterende kjeller, godkjent i 2025, søkes subsidiært om unntak etter § 31-4. | Oppfylt |
02 / Plan
Reguleringsplan r0025 (1980) og KPA 2022–2034
Eiendommen ligger i felt B10 i reguleringsplan r0025 «Søndre del av Byåsen, Dalgård, Leirelva» (stadfestet 26.09.1980) med U = 0,10 for feltet samlet, og i byggesone 3 i kommuneplanens arealdel 2022–2034 (vedtatt 27.03.2025). Kommuneplanen utfyller den eldre planen (KPA § 2.2). Nordøstre kant av tomten ligger i hensynssone H560 Kystadbekken. Bebygd areal etter tiltaket er 235,76 m², 20,21 % av tomten på 1 166,5 m².
| Bestemmelse | Hva søknaden gjør | Status |
|---|---|---|
| Reguleringsplan r0025 | ||
| § 1 – byggegrenser i plankartet | Tilbygget og garasjen ligger i felt B10. Søker ber kommunen bekrefte at plankartet ikke har byggegrenser som berører plasseringen. | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 2 a – utnyttelsesgrad U = 0,10 | Grensen gjelder feltet samlet. Regnet med grunnflatemetoden som kommunen la til grunn for mikrohuset, går B10 fra 13,02 til 13,80 % og eiendommen fra 9,13 til 15,33 %. Garasjen holdes utenfor etter ordlyden («eksklusiv garasje»). Seks av de sju andre feltene med U = 0,10 i planen ligger allerede over det B10 får. Lys, luft, grøntarealer og strøkskarakter er dokumentert i søknadens kapittel 3–5 og vedlegg F-1. | Dispensasjon søkes |
| § 2 b – bebyggelsesplan for kvartalet | Kravet om bebyggelsesplan ble ikke gjort gjeldende for mikrohuset. Søker ber kommunen bekrefte at det heller ikke gjelder for tilbygget og garasjen. | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 2 c – takvinkel, materiale og farge | Samme mønretning, gavlform, takstein, kledning og farge som huset; fargen søkes godkjent. Takvinkelen er ca. 31° mot husets ca. 43°, med mønet 0,20 m over husets, fordi rom for varig opphold skal ha 2,4 m fri høyde og rømningsvinduene skal stå i vertikal vegg. Søker ber kommunen legge til grunn at utførelsen er enhetlig og harmonisk, subsidiært søkes dispensasjon for takvinkelen. | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 2 e – gesimshøyde 6,0 m for 2 etasjer | Målt slik planen sier, fra planert grunn til underkant gesims, er høyden 5,75 m. Målt etter TEK17 § 6-2 til skjæringen mellom vegg og takflate er den 6,05 m. Søker ber kommunen bekrefte planens målemåte, subsidiært søkes dispensasjon. Terrenget innmåles før tallet låses. | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 2 f – vegetasjonen søkes bevart | Vegetasjonen i skråningen mot bekken beholdes. Tujaen og ett tre ved garasjen felles og kompenseres med to nye store trær, busker langs garasjen mot bekken og plen der det i dag er grus. Søker aksepterer dette som vilkår. | Oppfylt |
| § 3 a – inntil 2 etasjer, sokkeletasje | Etter byggeforskriften som gjaldt da planen ble vedtatt (1969 med endring 1979), teller kjelleren som etasje bare når himlingen ligger mer enn 1,5 m over planert terreng; tilbyggets kjellerhimling ligger høyst 0,98 m over. Tilbygget har dermed 2 etasjer etter planen og 3 etter TEK17 § 6-1. Søker ber om bekreftelse, subsidiært dispensasjon. | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 3 c og KPA § 14.1 – parkering | Normen for frittliggende enebolig i byggesone 3 legges til grunn for begge boenhetene: 4 bilplasser og 8 sykkelplasser. To bilplasser ligger i garasjen og to ute der bilene står i dag; syklene står i garasjen. Innkjøring til valgt garasjeplassering må kontrolleres med kjørespor. | Oppfylt |
| § 2 i og KPA § 19.3.1 – støy | Eiendommen ligger i nedre del av gul støysone fra Odd Husbys veg. Tiltaket gir ingen ny boenhet, men soverom 2 i tilbyggets 2. etasje ligger mot nordøst på stille side, og nye rom får fasadeisolasjon som for nye boligrom. Uteoppholdsarealene vender bort fra vegen. | Oppfylt |
| Kommuneplanens arealdel 2022–2034 | ||
| § 4.2 – rekkefølge, uteoppholdsareal | Uteoppholdsarealene ligger på eksisterende terreng og er tilgjengelige når tilbygget tas i bruk. Beplantningen som kompenserer for felte trær og garasjens hjørne i H560 er foreslått som vilkår i tillatelsen. Søker ber kommunen bekrefte hvordan rekkefølgekravet skal knyttes til ferdigattesten. | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 6.2 – byggegrense 10 m mot vassdrag | Garasjens plassering må kontrolleres mot Kystadbekkens senterlinje og byggegrensen i gjeldende plangrunnlag. FKB-bekkekant i 3D-modellen og NVE-senterlinjen er ulike målereferanser. Søknadens avstandstall og dispensasjonsbegrunnelse må samordnes med valgt plassering. Tilbyggets plassering er uendret. | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 6.6 – 4 m til formålet blå/grønnstruktur | Garasjens avstand til formålsgrensen må beregnes for valgt plassering og vurderes av ansvarlig søker. Avstand til matrikkelgrensen er ikke avstand til formålsgrensen. Rigg, masser og midlertidige inngrep må inngå i vurderingen. | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 8.2 og § 8.7 – arkitektur og terreng | Tilbygget tilpasses huset i form, materialer og farge (se pbl § 29-2). Terrenginngrepene er den nedsenkede gangen og rømningsåpningen mot sørvest med støttemurer i betong, og en slak trimming av terrenget til ca. −0,75 i et 2 m bredt bånd foran kjellersoverommets vindu mot hagen. | Oppfylt |
| § 9.1 – kulturminner | Ingen registrerte kulturminner på eiendommen. Huset er fra 1961/62 og er ikke klassifisert. Aktsomhetsplikten etter kulturminneloven § 8 gjelder under graving. | Oppfylt |
| § 10.2 – bokvalitet | Eneboligen oppfyller alle tre bokvalitetene: soverom mot stille side, sol på uteplassen 21. april og privat uteoppholdsareal på bakkeplan. Kravet er to av tre. | Oppfylt |
| § 10.4 – uteoppholdsareal, 75 m² per boenhet | Eneboligen har 133,2 m² og mikrohuset 236,2 m² privat uteoppholdsareal på bakkeplan. Arealene ligger på terreng slakere enn 1:3, er sammenhengende, grenser til boenhetens inngang og vender bort fra Odd Husbys veg. Bygninger, nedsenkede åpninger, kjøreareal og bratt terreng er trukket fra (vedlegg F-6). | Oppfylt |
| § 10.4 – sol på uteoppholdsarealet | Solstudien i søknaden viser sol på 99 % av eneboligens og 84 % av mikrohusets private areal i minst tre timer 21. mars. Bestemmelsens tidspunkter, vårjevndøgn etter kl. 12 og kl. 18 midtsommers, dokumenteres av ansvarlig søker i vedlegg F-6. | Prosjekteres av ansvarlig foretak |
| § 11.1 – naturverdier | Garasjens fotavtrykk må kontrolleres mot hensynssone H560 og stedlige naturverdier. Omfang av eventuell overlapp og dokumentasjonsbehov må avklares for valgt plassering. | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 11.2 – vegetasjon og trær | To trær felles for garasjen og tilbygget tar to bed. Kompensasjon: to nye store trær (ett i hagen mot vest, ett nord for huset), busker langs garasjens vegg mot bekken og plen inntil garasjen. | Oppfylt |
| § 12.1 – overvann i tre trinn | Daglig nedbør fordrøyes i grøntareal og grus; kraftig regn fordrøyes på tomten før eksisterende utløp mot bekken, uten nye utløp i skråningen; flomvei på terreng bort fra bygningene. Kjeller og nedsenket gang har drenering og sluk til pumpekum med tilbakeslagsventil. Avrenningen til bekken skal ikke øke. | Oppfylt |
| § 12.2 – blågrønn faktor | Faktoren er målt element for element på ortofoto etter kommunens norm, slik som for mikrohuset. Uten kompenserende tiltak blir den 0,882; med to nye trær, busker og plen ved garasjen 0,972, mot kravet 0,90. For tiltak etter planer eldre enn normen er kravet en retningslinje som skal tilstrebes. Kommunens regnearkmal og illustrasjonsplan følger søknaden. | Oppfylt |
| § 12.3 – kantsone 10 m | Valgt garasjeplassering må kontrolleres mot kantsonen og avstemmes med søknadens vurdering etter § 6.2. Tilbyggets plassering er uendret. | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 15.2 – klimagass ved riving eller bevaring | Garasjen fra 1968 (29,70 m² BYA) rives og erstattes av en ny garasje på et annet sted på tomten. Søker ber kommunen bekrefte hvilken dokumentasjon som forventes for et tiltak av dette omfanget. | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 16.2 – områdeskred | Begge tiltak vurderes etter NVE 1/2019 i tiltakskategori K0, subsidiært K1 for tilbygget (se Naturfare og grunn). | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 22 – plan for bygge- og anleggsfasen | Riggplass er vist på situasjonsplanen: på den sørlige gårdsplassen og på tomten etter garasjen fra 1968, utenfor 104/2277, hensynssonen og skråningen. Utgravde masser kjøres direkte til godkjent mottak. Planen foreligger før igangsetting. | Prosjekteres av ansvarlig foretak |
| § 23.5 – byggesone 3 | Byggesone 3 har ingen tallfestet grad av utnytting. Tilbygget er fortetting innenfor etablert struktur uten nye arealer eller ny infrastruktur, og viderefører husets form (§ 23.5.1). | Oppfylt |
| § 29.3 – hensynssone H560 naturmiljø (retningslinje) | Garasjens overlapp med hensynssonen må beregnes for valgt plassering. Hensynet til naturmiljø, grønn forbindelse, vegetasjon og rigg må inngå i vurderingen. | Avklares i forhåndskonferansen |
| Naturmangfoldloven §§ 8–12lovdata.no | Kommunen vurderer prinsippene i §§ 8–12 i vedtaket. Kunnskapsgrunnlaget er hensynssone H560 i kommuneplanen og Naturbase; tiltaket gjør ingen inngrep i bekkeløpet eller skråningen. | Avklares i forhåndskonferansen |
03 / Forskrift
Byggteknisk forskrift (TEK17)
Eneboligen med tilbygget er én boenhet i risikoklasse 4 og brannklasse 1. Brannsikkerheten prosjekteres etter preaksepterte ytelser i VTEK17 uten fravik, i tiltaksklasse 1. Dagslyset i kjellerdelens stue/kjøkken dokumenteres med simulert dagslysfaktor; de øvrige nye rommene oppfyller den forenklede metoden.
| Regel | Hva søknaden gjør | Status |
|---|---|---|
| Kapittel 5 og 6 – areal, høyder og avstander | ||
| §§ 5-1 til 5-9 – BYA og BRAlovdata.no | Bebygd areal øker fra 143,18 m² (12,27 %) til 235,76 m² (20,21 %) når garasjen fra 1968 rives; med 36 m² uteparkering 23,30 %. Tilbygget har BYA 72,38 m² og BRA 181,81 m² over tre plan; garasjen BYA 49,90 m² og BRA 44,4 m². | Oppfylt |
| § 6-1 – etasjeantalllovdata.no | Tilbygget har tre etasjer etter TEK17 fordi kjellerdelen inneholder hoveddel. Etter planens etasjebegrep har det to (se r0025 § 3 a). Eksisterende hus har tre etasjer etter samme regel siden kjelleren ble bruksendret i 2025. | Oppfylt |
| § 6-2 – gesims- og mønehøydelovdata.no | Målt til skjæringen mellom vegg og takflate over planert terrengs gjennomsnittsnivå rundt hele bygningen er gesimsen 6,05 m; til underkant gesims 5,75 m. Mønet ligger på +7,55 over gulvet i eksisterende stue, 0,20 m over husets møne. Etasjeskillene holdes på 0,27 og 0,30 m av ansvarlig prosjekterende. Planens grense er 6,0 m (se r0025 § 2 e). | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 6-3 – avstand og utstikkende bygningsdelerlovdata.no | Den nedsenkede gangen og rømningsåpningen mot sørvest har 0,90 m fritt gulv og støttemur i betong 0,15 m, til sammen 1,00 m fra kledningen. Utstikkende deler inntil 1,0 m fra fasadelivet regnes ikke med i avstanden til grensen. Murtopp, rekkverk og drensrør holdes innenfor 1,0 m; ytterkanten står 3,00 m fra grensen. Gangen innmåles etter støping. | Oppfylt |
| § 6-4 – mindre tiltak, garasjenlovdata.no | Garasjens modellfotavtrykk er 49,90 m². Modellavstand fra garasjevegg til husvegg er ca. 3,99 m, og til mikrohuset ca. 2,10 m. Mellom inngangstaket og garasjetaket er det ca. 1,23 m. Endelig BRA/BYA, planert terreng og høyder må fastsettes ved prosjektering. | Avklares i forhåndskonferansen |
| Kapittel 7 – sikkerhet mot naturpåkjenninger | ||
| § 7-1 – byggegrunn og tilstøtende terrenglovdata.no | Byggegropen for kjellerdelen går 2,1–2,3 m under terreng inntil husets eksisterende grunnmur, som sikres ved trinnvis utgraving. Fellesledningen for vann langs grensen ligger 2,7 m fra den nedsenkede gangen og påvises før graving. Fundamentering på oppfyllingen bak huset prosjekteres av ansvarlig prosjekterende med prøvegroper. | Prosjekteres av ansvarlig foretak |
| § 7-2 – flom og erosjonlovdata.no | Terrengnivå, flom og erosjon må vurderes ved valgt garasjeplassering mot et felles høydegrunnlag. DTM-modellen er et foreløpig underlag, ikke dokumentert sikkerhet. Tilbyggets plassering er uendret. | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 7-3 – skred, kvikkleirelovdata.no | Eiendommen ligger i aktsomhetsområde for kvikkleire uten registrert faresone. Tiltakskategori etter NVE 1/2019: K0 for begge tiltak, subsidiært K1 for tilbygget (se Naturfare og grunn). | Avklares i forhåndskonferansen |
| Kapittel 9 og 10 – miljø og konstruksjon | ||
| §§ 9-6 og 9-7 – avfallsplan og miljøkartlegginglovdata.no | Farlig avfall kartlegges før riving av garasjen fra 1968 og før åpningen i gavlen. Ansvarlig søker anslår samlet mengde bygg- og rivingsavfall og legger ved avfallsplan når grensen på 10 tonn overskrides. | Prosjekteres av ansvarlig foretak |
| § 10-2 – konstruksjonssikkerhetlovdata.no | Nytt kjellergulv ligger 0,10 m over eksisterende kjellergulv; eksisterende grunnmur sikres ved trinnvis utgraving. Ny bæring over åpningen i gavlen. Etasjeskillet på 7,1 m spenn og støttemurene dimensjoneres av ansvarlig prosjekterende. Bærende hovedsystem utføres i R 30 (krav R 15). | Prosjekteres av ansvarlig foretak |
| Kapittel 11 – brannsikkerhet | ||
| §§ 11-2 og 11-3 – risikoklasse og brannklasselovdata.no | Boligen er én boenhet i risikoklasse 4 og brannklasse 1 (§ 11-3 nr. 3: småhus med én boenhet, hovedinngang direkte til terreng og egen utgang fra hvert plan). Garasjen er i risikoklasse 1. Brannredegjørelsen følger som vedlegg F-3. | Oppfylt |
| § 11-6 – avstand mellom byggverklovdata.no | Huset til mikrohuset 11,0 m (9,5 m med takutstikk), krav 8,0 m. Tilbygget til nærmeste nabohus ca. 9 m. | Oppfylt |
| § 11-8 – brannceller; bokstav L, garasjenlovdata.no | Garasjeveggen ligger ca. 2,10 m fra mikrohusets modellerte omriss og ca. 3,99 m fra husveggen. Takutstikk, faktiske bruksenheter, arealer og nødvendig brannskille må vurderes for denne plasseringen. Modellavstander alene dokumenterer ikke oppfyllelse. | Avklares i forhåndskonferansen |
| §§ 11-13 og 11-14 – rømninglovdata.no | Hovedplanet har dører direkte ut. Alle tre soverom i 2. etasje har rømningsvindu (gavlvinduer 1,40 × 1,60 m i soverom 1 og 3, vindu 1,20 × 1,10 m i soverom 2), fri åpning minst 0,5 × 0,6 m, brystning 0,65 m, underkant under 5,0 m over terreng. Kjellerdelen har dør til den nedsenkede gangen med utvendig trapp til terreng, og rømningsvindu fra soverommet til egen åpning i terreng (gulv −1,60, fast stige). | Oppfylt |
| §§ 11-9, 11-12, 11-16 og 11-17 – materialer, varsling, slokking, atkomstlovdata.no | Kledning D-s3,d0, takstein BROOF(t2). Strømforsynte, seriekoblede røykvarslere i alle plan, også i eksisterende hus. Håndslokker i hvert plan og i garasjen. Kjørbar atkomst til gårdsplassen under 50 m fra alle innganger; rømningsvinduene innenfor stigehøyde. | Oppfylt |
| Kapittel 12 – planløsning | ||
| §§ 12-2 og 12-3 – tilgjengelig boenhetlovdata.no | Kravet til tilgjengelig boenhet er ikke utløst: inngangsplanet har ikke soverom eller bad. Ikke heiskrav. | Oppfylt |
| § 12-7 – romhøydelovdata.no | Fri høyde 2,42 m i kjellerdelen, 2,40 m på hovedplanet og minst 2,40 m i hovedsonen i 2. etasje. Høydene forutsetter etasjeskiller på 0,27 m (kjellerdekke) og 0,30 m, som ansvarlig prosjekterende holder. | Prosjekteres av ansvarlig foretak |
| §§ 12-9 og 12-10 – bad og bodlovdata.no | Bad i kjellerdelen med snusirkel 1,5 m, nytt bad i 2. etasje. Lukket bod på minst 5 m² (5,04 m²) i garasjen. | Oppfylt |
| §§ 12-13 og 12-14 – dører og trapperlovdata.no | Dør fra kjellerdelen til den nedsenkede gangen 0,86 m fri bredde. U-trapp mellom alle plan, fri bredde minst 0,90 m. Den utvendige trappen i gangen har 0,90 m fri bredde, lik minstekravet; håndløperne stikker høyst 0,10 m inn. Tre trinn med håndlist mellom stuene. Stigningsforholdet detaljeres av ansvarlig prosjekterende. | Prosjekteres av ansvarlig foretak |
| § 12-15 – rekkverklovdata.no | Rekkverk 1,0 m langs den nedsenkede gangen og rømningsåpningen, 0,9 m på trappen. | Oppfylt |
| Kapittel 13 til 15 – inneklima, dagslys, energi, installasjoner | ||
| §§ 13-2 og 13-5 – ventilasjon og radonlovdata.no | Balansert ventilasjon med varmegjenvinning. Radonsperre og tilrettelegging for trykkreduksjon under den nye kjelleren. | Oppfylt |
| § 13-6 – lydlovdata.no | Ingen krav innenfor én boenhet. Nye rom mot Odd Husbys veg får fasadeisolasjon som for nye boligrom (lydklasse C). | Oppfylt |
| § 13-7 – dagslyslovdata.no | Forenklet metode (glass ≥ 0,07 · BRA / LT, glass i lysgrav teller ikke): kjellersoverommet 1,34 mot krav 1,27 m² med vindusbånd 3,20 × 0,60 m mot hagen; stuen på hovedplanet 8,04 mot 6,47 m²; soverom 1–3 i 2. etasje 2,25 / 1,60 / 2,25 mot 1,84 / 1,42 / 1,38 m². Stue/kjøkken i kjellerdelen (32,3 m²) dokumenteres med simulert gjennomsnittlig dagslysfaktor (Radiance, VTEK17 nr. 1 a): 2,2 % mot krav 2,0 %, med vindusbånd 3,80 × 0,71 m mot nordøst og vindu 1,50 × 0,60 m mot sørøst over terreng uten lysgrav, glass LT 0,70; kjellersoverommet får 2,3 %. Simuleringen legges ved søknaden. | Oppfylt |
| § 13-8 – utsynlovdata.no | Alle nye oppholdsrom har vindu i yttervegg; kjellersoverommet får utsyn mot hagen, stuen på hovedplanet har brystning 0,65 m. | Oppfylt |
| §§ 13-9 til 13-15 – fukt og våtromlovdata.no | Kapillærbrytende og drenerende sjikt mot terreng. Våtrom med sluk, fall og membran, med uavhengig kontroll av fuktsikringen (SAK10 § 14-2). | Oppfylt |
| Kapittel 14 – energilovdata.no | Tiltaksmodellen i § 14-2: U-verdier 0,18 / 0,13 / 0,10 / 0,80, vindusandel under 25 %, varmegjenvinning minst 80 %, lekkasjetall høyst 0,6. Beregningen med de endelige vinduene følger i vedlegg F-4. Eksisterende skorstein beholdes (§ 14-4). | Prosjekteres av ansvarlig foretak |
| §§ 15-7 og 15-8 – overvann, drenering, tilbakeslaglovdata.no | Nytt takvann fordrøyes på tomten før eksisterende utløp. Kjeller og nedsenket gang har drenering og sluk til pumpekum med tilbakeslagsventil og alarm; kjellerdelen får pumpe der selvfall ikke er mulig. | Oppfylt |
04 / Forskrift
Byggesaksforskriften (SAK10)
Ansvarlig søker, prosjekterende og utførende er i tiltaksklasse 1. Oppmålingsteknisk prosjektering og eventuell geoteknikk legges til egne foretak i tiltaksklasse 2. Uavhengig kontroll gjelder fuktsikring av våtrom. Kommunen fastsetter endelig tiltaksklasse og kontrollomfang.
| Regel | Hva søknaden gjør | Status |
|---|---|---|
| § 2-1 – bruksendringlovdata.no | Et tidligere soverom i eksisterende 2. etasje blir bod når det nye soveromsplanet står ferdig. Endringen inngår i søknaden. | Oppfylt |
| § 2-2 – boenhetlovdata.no | Kjellerdelen i tilbygget er knyttet til stuen med en åpen U-trapp i samme trapperom og inngår i eneboligens boenhet, slik den bruksendrede kjelleren ble godkjent i 2025. Døren til den nedsenkede gangen er en sekundær utgang. Søker ber kommunen bekrefte at kjellerdelen ikke regnes som egen boenhet; brannklasse 1 og kravene til én boenhet bygger på dette. | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 4-1 – tiltak unntatt søknadspliktlovdata.no | Garasjen søkes med ansvarsrett og bruker ikke unntaket. Fjerning av søppelskuret er unntatt. | Oppfylt |
| §§ 5-2 til 5-4 – nabovarsel, gjennomføringsplan, opplysningerlovdata.no | Nabovarselet inneholder målsatt situasjonsplan, snitt, fasader og dispensasjonssøknaden med alle bestemmelser, også de subsidiære. Gjennomføringsplan og erklæringer om ansvarsrett følger som vedlegg G, situasjonsplan som D-1/D-2 og tegninger i 1:100 som vedlegg E. Søknaden sendes gjennom Fellestjenester BYGG. | Prosjekteres av ansvarlig foretak |
| § 6-4 – søknadsformlovdata.no | Søker legger opp til ett-trinns søknad. Da må alle ansvarsretter for prosjektering foreligge ved innsending; alternativet er rammesøknad med igangsettingstillatelse. Søker ber om kommunens råd om søknadsform ut fra spørsmålet om geoteknisk notat. | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 8-1 og § 12-3 – innmålt plassering og kartgrunnlaglovdata.no | Grensepunktene 10 og 11 mot 104/1800 innmåles, tilbygget stikkes ut av oppmålingsforetak, og den nedsenkede gangen innmåles etter støping. Innmålt plassering dokumenteres til ferdigattest. | Prosjekteres av ansvarlig foretak |
| § 9-4 og § 13-5 – tiltaksklasser og fagområderlovdata.no | Søker, arkitektur, brannkonsept, bygningsfysikk, konstruksjonssikkerhet, sanitær og utførelse i tiltaksklasse 1. Oppmålingsteknisk prosjektering i tiltaksklasse 2 fordi en grense må verifiseres mot en minsteavstand. Geoteknikk i tiltaksklasse 2 dersom kommunen krever notat. Søker ber kommunen bekrefte forslaget. | Avklares i forhåndskonferansen |
| § 14-2 – uavhengig kontrolllovdata.no | Uavhengig kontroll av fuktsikring i de to nye våtrommene. Kontroll av lufttetthet gjelder ikke, fordi tilbygget ikke er en ny bolig. Kontroll av geoteknikk følger dersom fagområdet plasseres i tiltaksklasse 2. | Avklares i forhåndskonferansen |
05 / Naturfare
Naturfare og grunnforhold (NVE)
Eiendommen ligger i NVEs aktsomhetsområder for flom og kvikkleireskred. Det finnes ikke flomsonekart eller registrert kvikkleiresone for Kystadbekken ved eiendommen. Søker har gjennomført steg 1–4 i prosedyren i NVE 1/2019 på Kartverkets terrengmodell og grunnlagsdata for eiendommen; den fullstendige vurderingen er vedlegg F-2.
| Regel | Hva søknaden gjør | Status |
|---|---|---|
| NVE 1/2019 – tiltakskategoripublikasjoner.nve.no | Garasjer og tilbygg er veilederens egne eksempler på K0. Søker legger K0 til grunn for begge tiltak: garasjen med kompensert fundamentering, tilbygget fordi kjelleren i seg selv er kompensert fundamentering og grunnen avlastes netto. Subsidiært K1 for tilbygget; da legges det fram geoteknisk notat fra foretak med geoteknisk kompetanse. Ingen ny boenhet, ingen inngrep i skråningen. | Avklares i forhåndskonferansen |
| NVE 1/2019 vedlegg 2 – plassering og fundamenteringpublikasjoner.nve.no | Garasjens plassering må avstemmes mot oppmålt skråningstopp, terrengprofil og grunnundersøkelser. Fundamentering og eventuell masseutskifting må prosjekteres for den valgte plasseringen. Tilbyggets plassering er uendret. | Avklares i forhåndskonferansen |
| NVE 3/2022 – flom i små vassdragpublikasjoner.nve.no | Terrengnivå, flom og erosjon må vurderes ved valgt garasjeplassering mot et felles høydegrunnlag. DTM-modellen er et foreløpig underlag, ikke dokumentert sikkerhet. Tilbyggets plassering er uendret. | Avklares i forhåndskonferansen |
| Kommunens flomveg (dreneringslinjer) | Garasjens plassering må kontrolleres mot kommunens dreneringslinje og nødvendig flomveg. Avstand og terrengvirkning må beregnes for valgt plassering; tilbyggets plassering er uendret. | Avklares i forhåndskonferansen |
| Aktsomhetskart for jord- og flomskred og snøskred | Ingen treff i NVEs aktsomhetskart for jord- og flomskred eller snøskred over tilbygget og garasjen (kontrollert 27.09.2026). Terrenget har ingen fjellsider over tiltakene. | Oppfylt |
| Forurensningsforskriften kapittel 2 – forurenset grunnlovdata.no | Massene bak huset ble bygget opp med grov sprengstein omkring 2015 (vedlegg Q-5), og en slamavskiller ble gjenfylt i 2022. Søker ber kommunen bekrefte om det kreves en egen aktsomhetsvurdering for forurenset grunn ved graving. | Avklares i forhåndskonferansen |
06 / Ledninger
Vann og avløp
Eiendommen forsynes fra en privat fellesledning for vann fra 1987 og har privat spillvannsledning fra 2022. Det er ingen kommunale ledninger i konflikt med tiltaket. Den private spillvannsledningen krysser garasjens fotavtrykk og blir liggende. Garasjen får ikke vann eller avløp. Fjernvarme har ikke tilknytningsplikt (KPA § 15.4).
| Regel | Hva søknaden gjør | Status |
|---|---|---|
| pbl § 27-1 og § 27-2 – vannforsyning og avløplovdata.no | Den private stikkledningen for vann med stoppekran ligger i tilbyggets fotavtrykk og legges om utenfor det før graving; det gamle løpet plugges. Strekket betjener bare denne eiendommen. Skriftlig samtykke fra medbrukerne av fellesledningen for vann og spillvann følger som vedlegg Q-4. | Prosjekteres av ansvarlig foretak |
| Sanitærreglementet – omlegging av private anlegg | Rørleggerforetak med egen ansvarsrett sender søknad om tilknytning og sanitærmelding til Trondheim bydrift via Gemini Entreprenørportal etter at tillatelse er gitt. | Prosjekteres av ansvarlig foretak |
| Teknisk plangodkjenning for private fellesanlegg | Fellesledningen for vann betjener få boenheter. Søker ber kommunen bekrefte at teknisk plangodkjenning ikke kreves før byggesøknaden sendes. | Avklares i forhåndskonferansen |
| Sanitærreglementet – bygging over offentlige ledninger | Det finnes ingen kommunale ledninger på eiendommen eller under tiltakene, jf. kommunalteknisk uttalelse i mikrohussaken. Alle ledninger ved byggegropen påvises før graving. | Oppfylt |
| Privat spillvannsledning under garasjen | Forbudet mot overbygging gjelder offentlige ledninger; ledningen fra 2022 er privat. Den påvises ved utgravingen for den kompenserte fundamenteringen (ca. 0,8 m under platen), legges i varerør Ø 160 med stakekum på hver side dersom den blottlegges, og blir ellers liggende urørt. Ved et senere brudd legges ny ledning utenom garasjen. Søker ber kommunen bekrefte at redegjørelsen er tilstrekkelig. | Avklares i forhåndskonferansen |
Avstander og høyder er beregnet på prosjektmodellen og Kartverkets terrengmodell DTM1, med ±1 m usikkerhet i plasseringen av bygninger, og måles inn før igangsetting. Tall og formuleringer følger søknadsdokumentet; ved avvik gjelder søknaden.